August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Kommentarer
Nydlig dikt, og nydlig video
Vakkert, begge deler!:)) Enig med Stein Ove!
Takk, dere er nå skjønne begge to. og dere med tomler….
Flott Inga-Alice
Nydelig.
Vakkert, Inga :)
August er det diktet jeg har lest oftest høyt for meg selv og andre i forskjellige sammenhenger
Ja det var jeg klar over Roar og derfor sendte jeg in info deg om hvor jeg hadde skrevet det, og boken er god å ha, bruker den ofte, også dette diktet akkurat som du gjør. Det er så flott.
(Selv om dette er noe fargemettet :))
Flott Madeleine, vakkert bilde og nydelige farger….
Flott bilde, Madeleine
Takk- til dere :)
Augustkveld, av Jakob Sande
Linsus syng over åker og eng,
gullgule aksi svagar.
Solvarme drag over bygdi gjeng,
—det mognast i kyrre hagar.
Og fuglen fløytar so mjukt og stilt,
so langt burti skogen.
Blående fjell i kveldsol og dis,
skjelvande bjørk frampå stupet,
Havet det fremmer i voggande bris,
langt nedi det blåsvarte djupet.
Og fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so langt so langt burti skogen,
Skjelvande sus i det gule korn,
—hauking og lokk i lider.
Ljomande lokkar eit gjætarhorn,
—tagnar og døyr umsider..
Og fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so langt so langt burti skogen