August, av Einar Skjæraasen

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Vist 451 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Nydlig dikt, og nydlig video

Vakkert, begge deler!:)) Enig med Stein Ove!

Takk, dere er nå skjønne begge to. og dere med tomler….

Flott Inga-Alice

Vakkert, Inga :)

August er det diktet jeg har lest oftest høyt for meg selv og andre i forskjellige sammenhenger

Ja det var jeg klar over Roar og derfor sendte jeg in info deg om hvor jeg hadde skrevet det, og boken er god å ha, bruker den ofte, også dette diktet akkurat som du gjør. Det er så flott.

En spesiell seinkveld (27.07.10) inn mot aug.mnd. Himmelen var knallrød -lyset reflekterte i rødt

(Selv om dette er noe fargemettet :))

Flott Madeleine, vakkert bilde og nydelige farger….

Flott bilde, Madeleine

Takk- til dere :)

Augustkveld, av Jakob Sande

Linsus syng over åker og eng,
gullgule aksi svagar.
Solvarme drag over bygdi gjeng,
—det mognast i kyrre hagar.
Og fuglen fløytar so mjukt og stilt,
so langt burti skogen.

Blående fjell i kveldsol og dis,
skjelvande bjørk frampå stupet,
Havet det fremmer i voggande bris,
langt nedi det blåsvarte djupet.
Og fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so langt so langt burti skogen,

Skjelvande sus i det gule korn,
—hauking og lokk i lider.
Ljomande lokkar eit gjætarhorn,
—tagnar og døyr umsider..
Og fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so langt so langt burti skogen

Annonse

Nye bilder